Pris fra:
16 400,-
Dager:8
Bestill reise

Ulf Andenæs

Ulf Andenæs er journalist i Aftenposten, tidligere Morgenbladet og Bonytt. Han har vært korrespondent i London, Wien og Washington, redaksjonssekretær i utenriksavdelingen, leder for politisk redaksjon og ansvarlig for debatt og kronikk.

Reiseperioder 21. - 28. april og 13. - 20. oktober 2018 (pris oktober under utarbeidelse)

Det ukjente Europa

Nabolandene Makedonia og Albania hører til de områder på Balkan som lengst ble liggende uberørt av moderne turisttrafikk, til dels på grunn av usikre politiske forhold. I de siste årene er dette grunnleggende endret etter hvert som forholdene er blitt stabile. De to land er i ferd med å bli etterspurte reisemål, på et tidspunkt da det er blitt kjent blant stadig flere hva de har å by på av naturskjønnhet i et gjestmildt klima, en rikdom på kulturminner fra skiftende tidsaldre, og et variert mangfold i et hjørne av Europa som har vært møtested mellom ulike sivilisasjoner.

Albania er et utpreget Middelhavsland som veksler fra flotte strender og nyoppdagede reisemål for Sydenturister på kysten til ville fjell i indre strøk. Makedonia ligger på den gamle Balkanruten mellom Sentral-Europa og Midtøsten, og fikk tidlig et ry som et område der mange ulike folkegrupper levde side om side. Glemt er heller ikke oldtidens Makedonia som var utgangspunktet for Aleksander den Stores verdensrike. Både Albania og Makedonia har til felles rike minner fra gresk og romersk oldtid, fra en middelalder preget av det østromerske rike, gjerne omtalt som Bysants, fra fem århundrer under tyrkernes ottomanske imperium, og fra møtene mellom Europa og Orienten, mellom kristendommen og islam.

Makedonerne snakker et slavisk språk og er knyttet til en sterk arv fra østkirken, med den ortodokse kristendommens kirker og klostre. Albanerne har et språk som ikke ligner på noe annet, og et flertall av dem, men langtfra alle, er muslimer. Selv kaller albanerne sitt land Shqipëria – ørnenes land – og de omtaler gjerne seg selv som shqiptarë – ørnefolket. De anser seg som etterkommere etter de opprinnelige innbyggere på Balkan, illyrerne. Albanerne utgjør også et stort mindretall i dagens Makedonia ved siden av de slaviske kristne makedonere. Albania og Makedonia tilhører den del av Balkan der det tyrkiske herredømme varte lengst, fra senmiddelalderen og fram til 1900-tallet. Da tyrkernes tid var omme, gikk begge land gjennom dramatiske endringer og invasjoner utenfra. Etter mellomspill som kongedømme, som italiensk besittelse og som rødt diktatur og valfartssted for unge norske revolusjonære prøver dagens Albania med stor iver å knytte seg til Vesten. Makedonia unngikk for det meste å bli trukket inn i krigens malstrøm da Jugoslavia brøt sammen, og strever for å holde fast ved et fredelig samliv mellom de ulike folkegrupper og religioner. Vi vil møte et annerledes hjørne av Europa.

Reiseleder er Ulf Andenæs som er journalist i Aftenposten, tidligere Morgenbladet og Bonytt. Han har vært korrespondent i London, Wien og Washington, redaksjonssekretær i utenriksavdelingen, leder for politisk redaksjon og ansvarlig for debatt og kronikk.

Turen arrangeres i samarbeid med