Tallinn-St. Petersburg

Tsar-Russlands siste hovedstad, St. Petersburg, og Estlands hovedstad Tallinn ligger ikke lenger øst enn at de begge har en skandinavisk tilknytning som vi ikke tenker over til daglig. Da Danmark var en stormakt ved Østersjøen i begynnelsen av forrige årtusen, hadde danskene stor innflytelse i det som i dag er Estland, og i følge sagnet var det her det danske flagget, Danebrog, dalte ned fra himmelen til en gruppe danske korsfarere som ville kristne Estland. Tallinn betyr rett og slett “danskebyen”. Med et språk som ligger nær finsk, føler esterne seg som en del av Norden, og gjorde det til og med under det sovjetiske styret, som ble etablert i 1940 og gjenetablert etter at de tyske okkupantene var drevet ut. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, fikk esterne sin selvstendighet tilbake. I landet bor det ca. 400 000 etniske russere, av en samlet befolkning på omtrent halvannen million. Tallinns sentrum er vakkert restaurert siden landet igjen ble uavhengig, og særlig malerisk er torget i den stilfulle gamlebyen. Tallinn er ikke prangende, men i dag fremstår den som en dynamisk, moderne, nordisk by.

Tsar Peter den store besluttet at det skulle bygges en by i sumplandskapet ved munningen av Neva, og den skulle bli hans “vindu til Europa”. Han grunnla den i 1703, på det som var arvefienden Sveriges territorium den gangen – et eksempel på forholdsvis høy diplomatisk sigarføring. I løpet av 1600-tallet hadde svenskene overtatt danskenes dominerende geografiske stilling i Østersjø-området, og Peter den store førte Den store nordiske krig mot dem for å redusere deres innflytelse og øke sin egen. Det lyktes han også med. Han gjennomførte store reformer, importerte arkitekter fra Italia og flåte- og skipsfartseksperter fra Nederland, og mot slutten av 1700-tallet videreførte keiserinne Katerina den store hans verk i det som ble en av Europas praktbyer. Byen har noen av Europas vakreste bylandskaper, og selv i sovjettiden kunne den by på et rikt kulturliv, med teater, musikk og ikke minst ballett. Eremitasjen, den enorme kunst-samlingen i tsarens tidligere vinter-palass, kan fullt ut måle seg med Gli Uffizi i Firenze eller Louvre i Paris.

Veiviser på vår reise er Per Egil Hegge som var journalist og redaktør i Aftenposten fra 1962 til 2005. Han var bl.a. kulturredaktør og redaktør for A-magasinet, og korrespondent i Moskva, London og Washington. Han har skrevet flere bøker, bl.a. biografier om Otto Sverdrup, Fridtjof Nansen og kong Harald.